Ipswich mot resten

Vi kan alle være enige om at vårt kjære Ipswich muligens overpresterte en smule forrige sesong. Det er i alle fall det vi leser i avisene.

Et ordinært mannskap og en manager som er utgått på dato for lenge siden. Den eneste grunnen til at de ligger «oppi der» er fordi de scorer mål på corner og baserer fotballen sin på å være vanskelige å slå.

Tommy Smith med en av mange scoringer på  hjørnespark.
Tommy Smith med en av mange scoringer på hjørnespark.

Påstandene om hvor elendig fotball vi representerer og kjedelig lag vi har, er mange – og de slutter aldri å overraske. Selv om Ipswich er en relativt folkelig og familievennlig klubb, føles det litt som vi er i samme båt som Millwall på akkurat et område – nettopp det at «no one likes us». I likhet med løvene fra Sør-London, har jeg også kommet til et punkt hvor jeg rett og slett ikke bryr meg. Hvis det er sånn «anti-fotball» er, så får vi vel bare fortsette å praktisere nettopp det.

Det kan nesten virke som det er juks vi holder på med. Som om vi bryter regelverket ved å være uortodokse og unike på sett og vis. Jeg tror egentlig ikke vi er så veldig unike – det er jo tross alt mange lag nedover i det engelske ligasystemet som spiller en tradisjonell og spesielt direkte fotball. Likevel får vi stemplet som den stygge, sorte ulven som ingen ønsker å se i Premier League. Og når jeg sier «ingen», så er det naturligvis en overdrivelse. Noen vil vel helst slippe å se oss i Championship også…

Når vi endelig motbeviste mange kritikere, og havnet på en play-off-plass etter det som skulle bli en middelmådig sesong, trodde vi kanskje at hatet både på sosiale medier og i aviser ville snu. Der tok vi grundig feil altså. Vi opplever fremdeles å bli oversett i neste sesongs topplagsvurdering. Jeg så blant annet at en av de største bookmakerne i England hadde nyopprykkede lag som MK Dons og Preston over oss. Det forteller meg alt jeg allerede vet, egentlig. Det er visst ikke så mange utenfor Ipswich som har helt troa på pragmatiske McCarthy.

Denne pragmatiske karen bryr seg neppe om hva andre mener om han.
Denne pragmatiske karen bryr seg neppe om hva andre mener om han.

Hvorvidt vi spiller såkalt underholdende fotball eller ei, er selvfølgelig en helt fair debatt. Men det forandrer ikke det faktum at det vi har oppnådd som klubb siden Mick McCarthy gikk inn dørene i 2012 er smått utrolig.

Å være manager, kanskje spesielt i Championship sammenliknet med andre ligaer, er et ekstremt krevende yrke. Det forventes alltid ganske umiddelbare resultater, samtidig som man skal verne om akademiet og gi de lokale unggutta en sjanse. Balansegangen er beintøff, og det er kun de færreste som makter å levere på et forventet nivå. Veivalgene er mange, og der noen velger å «splashe cashen» på spillere man i utgangspunktet vet kommer til å levere, velger andre å stole på at lånesigneringer og bosmansspillere gjør jobben. I vårt tilfelle tror jeg kanskje ikke at Mick McCarthy nødvendigvis valgte nettopp å gjøre det på den måten. Men ser man på de økonomiske forutsetningene og det utgangspunktet som den tidligere Wolverhampton-manageren faktisk hadde, så var ikke alternativene mange. Han har jo gjentatte ganger sagt at overgangstaktikken blir den samme i sommer.

Det blir på en måte litt urimelig å klandre sjefen og hans assistent, Terry Connor, for fotballen som leveres – når vi har utrolig stor suksess med den. Det kan høres absurd ut å si at en 6. plass på Englands neste høyeste nivå er kjempesuksess, men ut ifra forutsetningene er det utvilsomt det. Vi var tross alt kun noen få timer med fotball fra å være et Premier League-lag til høsten.

De har hatt fullt ansvar for spillerlogistikk i snart tre år, og på utrolig vis har kun £387k blitt brukt på kjøp av spillere. Jeg tør påstå at det er ganske vilt når vi ser hvor mye penger som kastes mellom klubber, spillere og agenter nå for tiden. Mick har i tillegg måtte forholdt seg til ganske krevende spillerpersonligheter som har slukt til seg enorme pengemengder på lukrative kontrakter. Michael Chopra og Paul Taylor er vel skrekkeksemplene.

£10k for Mings som drøye 2 år senere ble solgt videre for £8m må sies å være et røverkjøp av McCarthy.
£10k for Mings som drøye 2 år senere ble solgt videre for £8m må sies å være et røverkjøp av McCarthy.

Vi kan ikke gjøre annet enn å applaudere det manageren vår har gjort, selv om fremgangsmåten har vært kontroversiell og av og til ikke det vakreste å se på. Selv om jeg føler en enorm stolthet i det som har blitt oppnådd i løpet av de tre siste årene i klubben, lar jeg meg samtidig irritere over de som påstår at vi hører hjemme lenger ned på tabellen.

Jeg sier jo at jeg ikke bryr meg, men kanskje gjør jeg det litt likevel. Det blir litt som at noen snakker nedlatende om vennene eller familien din, du vil jo gjerne stå opp for å forsvare vedkommende.

Da det sto 1-1 sammenlagt etter tre omganger med fotball i play-off-semifinalen mot scum, var det ikke vi som fikk anerkjennelse for defensiv stahet og en meget godt taktisk gjennomført oppgjør. Derimot var det våre arge rivaler som hadde en «dårlig dag», og som «underpresterte til det ytterligste». Det har egentlig vært en gjenganger hele sesongen – at våre gode prestasjoner blir vridd om til at motstanderen har en elendig dag på jobben. Slik husker jeg at det var mot Fulham i serieåpningen også, da det visstnok var London-laget som i utgangspunktet hadde et mye bedre lag enn oss, men som på den gitte dagen ikke hadde marginene med seg. Vi hørte aldri noe fra de samme «ekspertene» nå etter sesongen kom til veis ende.

Hadde vi rykket opp, tror jeg kanskje vi hadde fått det på noenlunde samme vis som Burnley. Nemlig respekt og et lite klapp på skulderen for en mektig prestasjon. Nå rykket vi jo aldri opp, så jeg kan jo ikke forvente at alle skal drukne oss i komplimenter heller. Men nære var vi. Veldig nære. En spontan avgjørelse av Christophe Berra og individuelt slurv kostet oss faktisk muligheten til å spille finale mot Middlesbrough – et lag vi har hatt godt tak på over en lengre periode nå. Gutta fra Teesside tenkte nok det samme – at muligheten for opprykk ville vært større hadde de møtt oss, og ikke Norwich i finalen.

Øyeblikket vi sent kommer til å glemme.
Øyeblikket vi sent kommer til å glemme.

Som det sikkert er lett å få inntrykk av, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg sliter voldsomt med å legge semifinalen bak meg. Det mest smertefulle tapet som Ipswich-supporter er ikke noe man er forventet å ta lett på, så jeg må nok akseptere at det blir en langsom fordøyelsesprosess. Likevel var det en flott helg med det jeg mener er de beste supporterne i verden. Det var ikke mange som gikk før dommeren blåste av kampen, og de få som gjorde det gikk glipp av et øyeblikk som definerer det Ipswich-fansen står for. Vi ble stående i en halvtime etter kampslutt og viste vår verdsettelse for spillerne som gjorde alt i sin menneskelige makt for å sørge for at vi skulle få noe å juble for. Det var nesten som om vi hadde rykket opp. Det ble kanskje tårevått, men når du vet at de som representerer klubben din på banen også har det vondt, så forsterker det den emosjonelle reaksjonen. Hvertfall for min del. Man kan ikke føle noe annet enn stolthet etter det der.

Ipswich-fans kommer vi alltid til å være uansett.
En av de tyngste dagene i mitt liv som Ipswich-supporter. Heldigvis kommer det nye muligheter.

Selv da vi lå plassert på en av de direkte opprykksplassene ble det spekulert i når lufta av ballongen vår ville gå ut, og ikke hvor sterk prestasjon det faktisk var å komme dit.

Som jeg var inne på, så er det ikke mulig å være annet enn ekstremt stolt av anti-fotballaget vårt etter det forbipasserende året. Jeg vil nesten ikke kalle det et underdog-stempel heller. Ipswich Town er rett og slett et undervurdert og misforstått lag som visstnok bare måker langt på ei saltstøtte av en angrepsspiller.

Vi er det laget ingen nøytrale vil ha opp. Det laget alle mener kommer til å rakne også neste sesong. Town-fansen må nok forvente å bli tippet på en formidabel 12. plass enda en gang. Kanskje kan vi motbevise kritikerne igjen.

Ipswich ‘til I die. Uansett.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>