Fotballens oversette

Media rapporter daglig og i det uendelige om hvilke spillere som kanskje skifter klubb, hvilke sko mangemillionærene på Barcelona bruker og hvorfor Martin Ødegaard ikke bør gjøre ditt og datt. Det renner nesten over. Jeg har siden jeg begynte å følge med fotball følt at det er elementære ting i den vakre sporten vår som aldri får en fortjent dose med oppmerksomhet og verdsettelse. Hvorfor blir vi alltid oversett og satt til side? Vi som faktisk sørger for at ordinære fotballspillere som Mario Balotelli, Jozy Altidore og Erik Lamela tjener ubegripelige mengder penger. Jeg snakker selvfølgelig om fotballsupportere.

For noen kan det være vanskelig å forstå at limet i fotball snart er i ferd med å se seg lei. Begeret har allerede rent over for enkelte, og det som egentlig ikke skal være mulig for en fotballsupporter, har i noen klubber faktisk skjedd. Nå er det ikke bare spillere og pompøse managere som skifter beite lenger. Det man har betraktet som en selvfølge har i ekstreme tilfeller fått nok. Høye billettpriser, den økende distanseringen mellom klubb og supportere, og selvfølgelig en skremmende økonomisk inflasjon som aldri tar slutt er noen av nøkkelelementene. Likevel kommer vi alltid tilbake. Vi er jo tross alt fans. Klubbskilsmisse er i praksis nesten umulig. Når man først har bundet seg til et lag er det vanskelig å ta en brå avskjed. Men likevel er det ikke helt utelukket. Utrolig nok.

Football - FA Premier League - Liverpool FC v Stoke City FC

«At the end of the day», så er det jo klubbene selv som ofte setter suksess og gode resultater foran den familievennlige klubbfølelsen – som jeg vet av egen erfaring at supportere setter veldig stor pris på. Båndet til lokalsamfunnet og omgivelsene rundt viskes i noen klubber fullstendig bort. Selv om Arsenal kanskje gjør det bra på banen, kan det umulig være særlig stas for gamle Bradley på 64 år – som har vært sesongkortholder i mange år, å se at han rett og slett ikke har råd til å følge klubben i sitt hjerte lenger.

Suksess skal i mine øyne ikke komme for en hver pris.

Selv om klubbene har hovedansvaret, så er jeg også skuffet over hvor populistisk stoff som flyter ut gjennom de ulike mediene. Mange vil sikkert lese om de enkle og lettfordøyelige tingene, men stemmene til de som gjør sporten såpass populær bør også komme i søkelyset.

 

Jeg har med denne siden en visjon. En tanke og en målsetting om å fremme supporterne og det jeg mener er med på å rettferdiggjøre uttrykket «the beautiful game». Hver mandag fremover kommer jeg til å bli bedre kjent med en ny supporter fra unike og helt forskjellige fotballklubber. Hva mener de oversette menneskene om hva som foregår i klubbene deres? Hvilke utfordringer har man ved å holde med akkurat DET laget?

Spørsmålene er mange, og meningene er sannsynligvis ikke spesielt kortfattede heller.

10kjappe2

Geir Ingvald Jacobsen var i en årrekke fast bestemt på å holde hver eneste fotballtur på under tusenlappen. Det inkluderte naturligvis losji, transport og kampbilletter, og med noen harde, helt gratis overnattinger på flyplassbenker – ble det faktisk ganske overkommelig for Hamar-væringen. De siste sesongene derimot, har økte priser, en synkende krone og “slapp økonomistyring” som han selv kaller det – vært med på å bidra til at turene har fått en noe dyrere prislapp. Nå estimerer 47-åringen at hver kamp havner på omtrent 1250 kroner. Ganger vi dette beløpet med antall kamper han har vært til stede på, så kan vi trygt si at pengeforbruket er på et ganske lidenskapelig nivå. Tidsbruken er heller ikke til å kimse av, og to døgn per match har blitt normen.

På denne dag, kan Jacobsen stolt si at han har overvært hele 222 Ipswich-kamper fra tribuneplass, og da kan det ikke være noen som helst tvil om at han fortjener all mulig respekt for den enestående klubblidenskapen han viser.

Geir Ingvald og noen Town-spillere med en meget akseptabel selfie.
Geir Ingvald og noen Town-spillere med en meget akseptabel selfie.

Hva er Ipswich Town for deg?

Verdens beste fotballklubb som jeg i perioder av året er altoppslukende opptatt av.

Hva mener du egentlig om pragmatiske manageren deres?

Mick McCarthy er enkelt og greit en fantastisk mann. Jeg har vært heldig som har opplevd han på nært hold, både på pressekonferanser og andre tilsetninger. Han har en helt egen evne til å eie rommet fullstendig under pressekonferansene. Det oser av autoritet. Vi må heller aldri glemme at han berget klubben da vi var i fritt fall etter fiaskoårene med Roy Keane og Paul Jewell. Det sølet han ble etterlatt med tok noen måneder å vaske ordentlig opp. Om han ønsker å opprettholde entusiasmen blant supporterne også neste sesong, er vi avhengige av ytterligere fremgang. Altså 5. plass og en plassering opp til 2015/15 sesongen.

Han er kanskje en gammeldags managertype – som jeg har inntrykk av at overlater mye ansvar til assistent Terry Connor, men vi kan ikke ta noe bort fra suksessen som han virkelig har hatt. I motsetning til mange andre fotballtrenere, er nok ikke McCarthy like opptatt av fotballferdigheter og fintereportuar. Samhold og gode holdninger er det helt forventet å ha, og riktige spillertyper har han en bra historikk med å signere.

Som jeg var inne på, så er han en “old fashion” manager, men så lenge den enkle fotballen gir resultater – kan vi virkelig ikke klage.

Mick McCarthy er en kulthelt i Ipswich.
Mick McCarthy er en kulthelt i Ipswich.

Hva peker seg ut som ditt beste minne som en “Tractor Boy”?

Det kan ikke være mye tvil om at det er opprykksfinalen i 2000 mot Barnsley. Erindringene begynner å bli litt vage, men det jeg husker er jo selvsagt utelukkende positivt. Jeg og reisekompis Sigve tok i alle fall første tog tilbake til Ipswich etter kampslutt, der det ble to døgn på loffen og mye moro. Tilbake i London to dager senere rakk vi så vidt innom hotellet for å hente bagasjen, før vi vendte hjemover.

Hvordan takler du opp- og nedturer?

Nedturene rister jeg heldigvis av meg i løpet av en knapp halvtime. Medgang? Aner ikke, men jeg tipper jeg ville vært en ufordragelig medgangssupporter.

Hva får deg til å reise over så ofte?

Det er rett og slett avhengighetsskapende. Hver vår bestemmer jeg meg alltid for å redusere reisingen, men så kommer terminlisten. Planleggingen begynner, reiser samordnes med andre norske Town-supportere, billigflybilletter bookes og plutselig sitter jeg der med tjue ventende turer for den kommende sesongen.

Hva gjør deg stolt av å være Town-fan?

Tradisjoner og klubbhistorien. Ipswich er en ordentlig fotballklubb med vaskeekte sjel.

Tror du at klubben noen gang vil være like suksessfull som historien tilsier?

Nei, på ingen som helst måte. Ipswich vil aldri bli blant landets ledende klubber igjen. Men når «middelhavsfarere» som Stoke, West Bromwich, Southampton, Crystal Palace og Swansea kan få et godt fotfeste i toppdivisjonen, er det ingen grunn til at vårt lag ikke skal makte det tilsvarende. I nyere tid ser vi også at lag som Wigan har vunnet FA cupen, da skal det også være muligheter for våre gutter.

Ipswich Town har en veldig stolt klubbhistorie.
Ipswich Town har en veldig stolt klubbhistorie.

Hva får alt for lite anerkjennelse og oppmerksomhet i dagens fotballverden?

Veldrevne ungdomsakademier og langpasninger.

Hvilken klubb i England “misunner” du mest/ser mest opp til?

Jeg kan vel ikke si at jeg er sjalu på noen spesielle, men jeg misunner supporterne til alle lagene som har rykket opp fra Championship i løpet av de 13 siste sesongene (3×13=39).

Drives klubben på en bærekraftig måte?

Ja, jeg har et fast bestemt inntrykk av det, selv om klubbgjelden er skyhøy og alt sammen avhenger av velvilligheten til en enkelt mann, klubbeier Marcus Evans. Klarer vi å rykke opp i løpet av få år, vil det bety stabil drift i lang tid fremover.

Denne anonyme klubbeieren er det ikke mange som får en bit av.
Denne anonyme klubbeieren er det ikke mange som får en bit av.

Verste og beste spiller i din levetid:

Verst: Ivar Ingimarsson.

Best: Arnold Muhren og Giovanni Dos Santos.

Favorittspiller i dagens lag:

Daryl Murphy.

Hatklubb:

Pip-pip.

Hjemme- eller bortekamp:

Bortekamp.

Favorittdrakt noensinne:

Aldri vært spesielt draktinteressert, men fjorårets draktsett var ikke dårlig.

Norge eller Town: 

Town, selvfølgelig.


 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>