Et dramatisk fall i tilskuertall

Siden jeg var på Portman Road for første gang i 2003, har de blå setene blitt tommere og tommere for hver sesong som har gått. Er det så enkelt som å si at kvaliteten på banen har vært for dårlig, eller er billettprisene og det økonomiske klimaet helt ødeleggende for supporterne? Kanskje foretrekker noen å ta turen til London, der man kan se fotball på det aller høyeste nivået. Enkelte klager over at stemningen og atmosfæren på kampdagene er kraftig redusert, og velger da å se fotball i lavere divisjoner, hvor trøkket er vel så bra, samt at kampbillettene og drikkevarene er på et lavere prisnivå. Det hadde vært naivt av meg å tro at det finnes et svar på et slikt spørsmål. Problemstillingen er nok litt mer omfattende enn som så.

Jeg ønsker derfor å drøfte aktuelle årsaker og gå mer i dybden på hvorfor situasjonen er som den er.

Siden Joe Royle forlot det «synkende skipet» for åtte år siden, har både antall tilskuere og fotballkvaliteten på Portman Road blitt forverret for hver sesong som har gått. I Royles siste sesong som sjef for traktorgutta, var det gjennomsnittlige tilskuertallet på Portman Road på et ganske godt nivå for en Championship-klubb, da hele 24.251 fant veien til stadion på en jevnlig basis. Sist sesong, da Town havnet nærmere en play-off posisjon enn på veldig mange år, var det ikke mer enn drøye seksten og et halvt tusen å se i gjennomsnitt på den flotte hjemmearenaen. Det er verd å nevne at et tøft økonomisk klima har ført til større vanskeligheter for mange å se fotballkamp, og at det ikke er kun oss i Ipswich som erfarer et så dramatisk fall i antall fylte tribuneplasser på kampdager.

Grafikken viser tilskuertallene de siste sesongene
Grafikken viser tilskuertallene de siste sesongene

Da vi i oktober 2012 var vertskap for Derby County, i det som ble Paul Jewells siste kamp som Ipswich-sjef, var antallet tilskuere på et ganske forventet lavt nivå, med tanke på at vi på den tiden lå helt sist på tabellen. Så få som femten og et halvt tusen brukte den tirsdagskvelden mot slutten av oktober på å se et blodfattig hjemmelag tape 2-1 for The Rams. The Blues var ikke mye å skryte av den kampen, og det var vel for øvrig ikke bortelaget heller, kanskje med unntak av en viss Conor Sammon som drev Ipswich-forsvaret til vanvidd. Det som kanskje forundrer mange mer enn noe annet, er at publikumsmengden på Portman Road ikke har vært i særlig økning etter den miserable perioden. Omtrent to år etter, og klubben er i en mye bedre tilstand både på og utenfor banen. Fra soleklar jumboplass, til en reell mulighet til å kjempe om opprykk. Man skulle jo tro at med det ville det også komme flere folk på kamp.

Dersom man skal sammenlikne «den» kampen mot Derby i 2012, opp mot en på et nåværende tidspunkt, så føler jeg at kampen mot Brighton & Hove Albion i løpet av september denne sesongen er det mest naturlige. Likhetstrekkene mellom de to kampene er mange. Begge kampene ble spilt på kveldstid relativt tidlig i sesongen, og mot lag som også er forventet å være i «play-off området». Derby og Brighton er to klubber som begge ligger et lite stykke fra Ipswich, så å forvente at de kom til å ta med tusenvis av bortefans disse tirsdagskveldene, hadde vært noe optimistisk.

Det skal selvfølgelig nevnes at 15.417 tilskuere på Portman Road ble rekordlavt den sesongen, og at vi aldri så et lavere antall utover sesongen. Med tanke på at situasjonen har forbedret seg, og at tapet for Derby på mange måter var «slutten» på en smertefull ære, så burde det være interessant å se på hvordan ting har utviklet seg siden den gang. Da jeg ble gjort oppmerksom på tilskuertallet i kampen mot Brighton ble jeg litt sjokkert, men ikke veldig overrasket. Vi ville vel gjerne tro at vi skulle følge opp en nydelig seier over Millwall kun tre dager tidligere, med masse folk mot The Seagulls denne mørke midtukekvelden. Slik ble det ikke, og skuffende nok var Portman Road så vidt over halvfullt.  Det kommer selvfølgelig ikke som noen overraskelse at kampen ikke ble utsolgt, men det faktum at det kun var 300 flere på denne kampen enn det var for to år siden, i den verste perioden i klubbens moderne historie, er rimelig pussig hvis du spør meg.

Personlig så foretrekker jeg å dra på bortekamper, først og fremst på grunn av at det alltid er en ny opplevelse, men også fordi stemningen og rammen rundt kampen er mye bedre. De gangene jeg er på Portman Road er det selvfølgelig kjempekjekt å se mange kjente, besøke de tradisjonelle pubene, og se fotball på vår vakre hjemmebane. Likevel føler jeg at atmosfæren på hjemmekampene har blitt så trist sammenliknet med hva vi ofte erfarer på bortekamper – særlig i nærområdet. Det er jo selvfølgelig mulig at mange tenker slik, og foretrekker bortekampene simpelthen på grunn av de poengene jeg understreker.

Samtidig som stemningen kanskje er noe dårlig, vet jeg at mange lokale supportere har en veldig tung økonomisk hverdag, der det er en kamp for å skrape sammen nok penger til å se laget sitt spille. Ikke nok med det, men i tillegg har mange av disse familier, og da sier det seg selv at det kan være uoverkommelig for mange å kjøpe kampbilletter til både seg selv, kona og et par barn. Klubben har på mange måter priset ut sine egne, og selv om jeg er takknemlig for at vi ikke har opplevd det de har i Premier League, så syns jeg uansett at Ipswich Town har et respektløst og urealistisk syn på hvor mye man kan kreve at en supporter skal betale for en fotballkamp.

Da jeg var over på The Old Farm (Ipswich Town-Norwich City) i august, måtte jeg betale £38 for å få en plass på et av de billigste områdene på stadion. Det er ikke mye mer å si om det enn at det er rimelig sykt. Som en del av min undersøkelse om hvorfor vi erfarer en så dramatisk nedgang i antall supportere, har jeg vært i dialog med sesongkortholdere fra Ipswich, og de fleste sier stort sett det samme. Sam Stannard, som nå er inne i sitt syvende strake år med sesongkort på Portman Road, forteller at når klubben setter opp billettprisene dersom de kjøpes på kampdag, bidrar de til å demotivere tilhengere som ofte ikke vet hvorvidt de kan gå på kamp før det nærmer seg. For noen er det å gå på fotballkamp en spontan avgjørelse, ofte på grunn av jobb, familie og andre forpliktelser, så når klubben gjør dette til en dyrere løsning enn å forhåndskjøpe, er det ikke rart at folk reagerer.

Som statistikken under viser, er det nesten uoverkommelig for mange å ta med hele familien på kamp, når prisene på både mat, drikke og kampbilletten i seg selv er så urealistisk høy.

(Statistikken er hentet fra Premier League-sesongen 2011/12.)

Dette viser hvor dyrt fotball har blitt
Dette viser hvor dyrt fotball har blitt.

Noen engelske klubber tilbyr gratis transport til geografisk utfordrende bortekamper, andre klubber har et system der man kan forhåndsbestille drikkevarer til pause, slik at man slipper å stå i kø ti minutt ut i 2. omgang, og så er det de klubbene som har et kupongsystem som gir supportere noe igjen dersom man er en lojal kunde i kiosken. Dette er kun utvalgte tiltak som fotballsupportere virkelig setter pris på, og som Ipswich Town har store problemer med å tilpasse seg etter.

Sam er en av de jeg har snakket med, og han var svært opptatt av å understreke at han ikke føler at lojalitet i dagens fotball blir belønnet slik det burde. Selv om billettene er dyre, er det også ifølge Sam et problem at vi spiller en såpass «kynisk» fotball, som fører til at unge potensielle fans ikke blir særlig fristet til å dra på Ipswich-kamp.

Min gode kamerat Daniel Gooch er en anerkjent banehopper, men han er i tillegg en lidenskapelig Ipswich Town-supporter som følger laget på omtrent alle bortekampene i løpet av en sesong. Mannen som besøkte 69 forskjellige stadioner forrige sesong, er klar i  sin tale på hva som holder han selv, inkludert lokale fans borte fra Portman Road. Han velger bort hjemmekampene på grunn av hans bosted, som er i Reading, og forklarer at togbillettene ofte blir dyrere enn kampbillettene. Da jeg spurte Daniel hvor ting gikk galt, var han heller ikke særlig i tvil. «De gangene jeg er på Portman Road ser jeg stort sett de samme ansiktene som jeg så for ti år siden, bare ti år eldre. Klubben har ikke gjort noe for å tiltrekke seg yngre fans, og de dyre kampbillettene hjelper heller ikke.» 28-åringen, som også er en entusiastisk supporter av fotball i lavere divisjoner, er av den oppfatning at mange fans velger bortekamper foran oppgjør på Portman Road, grunnet økonomi: «Hvis det står mellom penger til en tur til Ipswich, eller til en helt ny by der man opplever mye nytt, samt en forbedret stemning, er valget lett, i alle fall for meg.»

Det har blitt noe glissent på Portman Road.
Det har blitt noe glissent på Portman Road.

Jeg tror «Goochy» har rett. Det har blitt en prioriteringssak for en rekke dedikerte fotballfans. Fotball er ikke en selvfølge som det kanskje var før, men nå har det på en måte blitt litt luksus for de som sliter mest med å få ting til å gå rundt i hverdagen.

Lokale supportere er de som kommer til å fylle stadion hver uke i løpet av en sesong, og da er det helt essensielt at disse føler de blir verdsatt. For en «turist» er det ikke noe problem å dra på en dyr fotballkamp, der baren i gangene på hjemmebanen ikke opererer med et kupongsystem. Denne turisten får uansett ikke behov for et slikt opplegg der man får noe igjen for å være lojal, siden det kanskje er vedkommendes eneste kamp for sesongen. Det er ikke turistene opplevelsen av å dra på kamp skal tilrettelegges etter, selv om de også er en massiv inntektskilde i den moderne verden. På mange måter syns jeg det er et ondskapsfullt, respektløst og hjerterått system de aller største klubbene opererer med, der lokale tilhengere blir priset ut, på grunn av at turistene og forretningsfolk kan betale de pengene man må ut med for å se laget spille.

Så lenge Old Trafford har fullsatt stue annenhver helg og klubbene faktisk tjener på å ta så mye betalt, kommer nok ikke dette til å endres. Vi er offer for vår egen avhengighet, lidenskap og livsstil.

Det skal jo ikke være slik. Det skal jo selvfølgelig ikke være luksus å se laget som står sitt hjerte nærmest uke etter uke. Så lenge klubbene fortsetter å rane sine egne, er jeg redd at vi ikke kommer til å se en endring på dette feltet. Dessverre. Når det kommer til stykket er de høye billettprisene hovedgrunnen til at fotballsupportere i arbeiderklassen sliter med å gå på kamper.

Kjære Ipswich Town, gi de lojale supporterne noe tilbake, og prøv å forstå hvor unødvendig kamp deres egne kjemper, kun på grunn av en urealistisk billettprising som til slutt river sjelen ut av klubben. Vær så snill, hør oss.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>